Kunstig intelligens: Norge (2026)
Norge har foreløpig ikke en omfattende AI-lov i kraft. Regjeringen offentliggjorde et høringsutkast (30. juni 2025) til en nasjonal AI-lov som skal gjennomføre EUs AI-lov i norsk rett gjennom EØS-avtalen, med planlagt ikrafttredelse sommeren/slutten av 2026. Inntil da reguleres AI av den ikke-bindende nasjonale strategien for kunstig intelligens fra 2020 samt eksisterende sektor- og personvernregler (GDPR/Datatilsynet).
Hovedrammeverk
Forslag til norsk lov om kunstig intelligens som innlemmer EUs AI-lov (forordning (EU) 2024/1689) i norsk rett gjennom EØS-avtalen; basert på den nasjonale strategien for kunstig intelligens fra 2020. Ansvarlig departement: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet; foreslått koordinerende myndighet: Nkom.
Hovedpunkter
Forslag til AI-lov (EU-AI-loven via EØS)
Departementet for digitalisering og offentlig forvaltning sendte ut et høringsutkast 30. juni 2025 om en ny norsk AI-lov som gjennomfører EU-forordning 2024/1689. Loven tar i bruk EUs risikobaserte tilnærming (forbud mot systemer med uakseptabel risiko, strenge forpliktelser for systemer med høy risiko og krav om åpenhet for systemer med begrenset risiko). Høringsfristen gikk ut 30. september 2025, og loven er planlagt å tre i kraft i 2026.
Ikke trådt i kraft ennå
Per midten av 2026 er AI-loven fortsatt et lovforslag som er under behandling i lovgivningsprosessen; EUs AI-lov er ennå ikke formelt innlemmet i EØS-avtalen, og bestemmelsene i loven er derfor ikke bindende i Norge. Loven er planlagt å tre i kraft sommeren/slutten av 2026, i takt med EU for å opprettholde markedsharmoniseringen innen EØS.
Tilsynsarkitektur
Forslaget utpeker Norges kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som nasjonal koordinerende markedstilsynsmyndighet og EU-kontaktpunkt, mens sektorregulatorene skal føre tilsyn med domenespesifikke høyrisikosystemer, og Datatilsynet skal ha ansvaret for visse bruksområder, for eksempel anvendelser knyttet til rettshåndhevelse.
Nasjonal AI-strategi (2020)
I Norge fylles gapet i de bindende regelverkene for tiden av den nasjonale strategien for kunstig intelligens (2020), et ikke-bindende politisk dokument som bygger på etiske prinsipper, personvern og datasikkerhet, og som prioriterer kunstig intelligens innen helse, hav, offentlig forvaltning, energi og mobilitet.
KI-Norge og regulatoriske sandkasser
Regjeringen etablerer «KI-Norge», en nasjonal arena som drives av Digitaliseringsbyrået (Digdir) og som skal tilby veiledning, kompetanseutvikling og en reguleringssandkasse for kontrollerte tester. Datatilsynet driver for sin del en reguleringssandkasse for kunstig intelligens som er rettet mot utvikling av AI i samsvar med personvernregelverket.
Gjeldende lovgivning i mellomtiden
Inntil AI-loven trer i kraft, er bruken av AI underlagt generelt gjeldende rammeverk, særlig GDPR og personopplysningsloven som håndheves av Datatilsynet, samt bransjespesifikke regler, snarere enn en egen horisontal lov om kunstig intelligens.
Denne siden er en oversettelse som er laget for å gjøre det enklere; den engelske versjonen er den gjeldende, og dette utgjør ikke juridisk rådgivning.